Folkemordet på armenerne

Mens første verdenskrig herjet i Europa, foregikk det også brutale hendelser i det som da ble kalt det Osmanske riket. I årene mellom 1915 og 1920 ble et stort antall armenere deportert og drept.

Forhistoriesurgun-2

I utgangspunktet var etniske armenere bosatt i det Osmanske riket høyt respekterte, og kunne inneha viktige og prestisjefulle stillinger i den osmanske administrasjonen. Ved inngangen til 1900-tallet var det imidlertid flere mindre opprør, med formål å opprette en selvstendig armensk stat. Russland, Storbritannia og Frankrike så muligheten for å splitte opp den 600 år gamle stormakten, og støttet flere av disse opprørene. Fem år før første verdenskrig brøt ut tok “Ungtyrkerne” makten i det Osmanske Riket. I begynnelsen støttet mange armenere det nye lederskapet i håp om en bedret situasjon, men det ble ikke tilfelle.

Massedeportasjoner og massedrap

Den 24. april 1915 startet Ungtyrkerne massedeportasjoner og massedrap av armenerne. Det startet med arrestasjon og deportasjon av ca. 250 armenske ledere og intellektuelle. Videre ble vernepliktige armenere sent til arbeidskompanier, hvor mange omkom på grunn av de brutale forholdene. Neste steg var å deportere kvinner, barn og eldre til områdene rundt Eufrat og Tigris. Deportasjonen foregikk til fots, og det anslås at ca. 300 000 mistet livet av sykdom, sult, kulde og utmattelse i løpet av marsjen. Det er stor usikkerhet knyttet til totalt antall omkomne. Vurderingene varierer stort sett mellom en halv million og en og en halv million.

Omdiskutert

Det hersker ikke bare uenighet om hvor mange Armenere som ble drept. Det er også internasjonal uenighet om hvordan hendelsene skal klassifiseres. 21 land, deriblant Frankrike, Tyskland, Sveits, Russland, Argentina og Armenia definerer det som et folkemord. På den andre siden står Tyrkia som påstår at “re-lokaliseringen” ikke kan knyttes direkte til en intensjon om å utrydde armenerne. Det finnes flere land som støtter denne posisjonen, deriblant Storbritannia, Georgia, Pakistan, Aserbajdsjan, Israel og Bulgaria. Norge støtter ikke offisielt Tyrkias posisjon, men har heller ikke offisielt karakterisert det som et folkemord.

Add a Comment