Folkemordet på Dzungar-folket

Utryddelsen av Dzungar-folket er verdens eldste dokumenterte folkemord. Anslagsvis 600 000 mennesker ble drept i årene 1755 til 1758, beordret av keiseren av Quing-dynastiet, nåtidens Kina.

Bakgrunnstock-photo-3051571

Dzungar-folket bodde i et område som strekker seg fra den vestlige ende av den kinesiske mur til nåtidens østlige Kasakhstan, og fra det nordlige Kirgisistan til det sydlige Sibir. Det var et nomadisk imperium, og ble sett på som en trussel av Quing-, eller Manchu-dynastiet. Det var flere mindre konflikter mellom Dzungar-folket og det mektige Kina, på grunn av systematisk undertrykking. Da lederen for Dzungar-folket, Amarusana, satte i gang et mislykket opprør mot Quing-styret, benyttet den sittende keiseren muligheten til å slå knallhardt tilbake.

Keiseren beordrer utryddelse

Keiseren utstedte ordre til sine generaler om å massakrere Dzungar-folket uten å vise tegn til nåde. Menn skulle slaktes og kvinner skulle tas som krigsbytte. Soldatene som deltok i aksjonen ble lovet land, slaver og rikdom. Keiseren måtte likevel gjenta de brutale ordrene om å ikke spare noen ved flere anledninger, ettersom mange av offiserene var motvillige til å gjennomføre de umenneskelige handlingene. Flere kinesiske offiserer ble straffet for å la Dzungarer flykte, i stedet for å drepe dem.

Planen gjennomføres

Keiserens plan ble gjennomført som planlagt. Etter å ha tatt livet av mellom 500 000 og 800 000 mennesker i løpet av 3 år, ble de resterende bosetningene rammet av en koppe-epidemi. Til slutt var 80 % av Dzungar-folket døde. De få som fortsatt var i live hadde flyktet, mange til Russland og Kasakhstan.

Et folk og en kultur som forsvant

Keiseren lyktes dermed med sin grusomme plan om å tømme et stort landområde, og å utslette et helt folk og en kultur. De frigjorte landområdene ble fordelt, hovedsaklig mellom Han- og Yugur-folket. Høytstående personer fra administrasjonen og hæren ble også gitt gårder i det nyerobrede området, for å sikre lojalitet i regionen.

Add a Comment